Rebecca Ackroyd, Kunstner (f. 1987, Storbritannia)
Peeing Boy, 2025
Offentlig skulptur
Takket være kunstneren og Galleri Opdahl

‍

Lokalisering: TBA

‍

Rebecca Ackroyd avduker Peeing Boy, en dristig ny skulptur for Stavanger Secession 2025 som kanaliserer tradisjonen til den klassiske offentlige fontenen. Inspirert av Gustave Metzgers påstand på Destruction in Art Symposium om at fontener representerer de første kinetiske skulpturene – som iscenesetter evig bevegelse og uhell – viderefører Ackroyd dette i en by som kanskje mer enn de fleste har fobi for tanken om uhell. For Metzger måtte kunst iscenesette uhell for å sensibilisere nye generasjoner for kapitalismens destruktive potensial. Peeing Boy utforsker også dynamikken i offentlig skam, med referanser til Jean Genets idé om at skam brukes av overgripere, men kan gjenvinnes og vendes. Ved å gjøre det private offentlig, feirer Peeing Boy trass, skjørhet og den subversive kraften i å vise skam med stolthet.

‍

‍

Per Dybvig, Kunstner (f. 1964, Norge)
Dog barking, telephone rings, 2025
Stop motion-animasjon, blyant på syntetisk papir
Redigering: Andreas Joner
Takket være Per Dybvig

‍

på JCDecaux digitale skjermer rundt Mosvatnet

Hver dag kl. 03:00–06:00, 13/06/25 – 13/07/25

‍

Per Dybvigs siste animasjonskortfilm forener hans karakteristiske mørke humor med en tradisjon som strekker seg fra norsk satire til J.J. Grandvilles storhet innen antropomorf kunst. Med grotesk eleganse i karakterene kanaliserer Dybvig en karikatural arv der dyreformer speiler de mest primitive sidene av menneskelig moral. Filmen lages gjennom en direkte, improvisert prosess der hver strek tegnes uten forberedelse, og scenene vises i den rekkefølgen de ble laget. Ingen lyd følger filmen – kun skrevne lydeffekter og spontane beslutninger. Vist eksklusivt på JCDecaux-skjermer fra 03:00 til 06:00, inviterer den nattvandrere inn i sitt univers av absurditet og subtil grusomhet.

‍

‍

Gardar Eide Einarsson

“Flames Roar”, 2025

Acrylic på lerret
Med tillatelse fra kunstneren og NILS STÆRK galleri

‍

Stavanger Aftenblad, 12. juni 2025-utgaven

‍

Flames Roar (2025) er et sort monokromt maleri av Einarsson, basert på et skjermbilde med underteksten “Flames Roar” gjengitt i hvitt mot et svart felt. Underteksten, som vanligvis brukes i film og TV for å formidle lyd for hørselshemmede, står her alene, uten kontekst, og inviterer betrakteren til å forestille seg det usette: en katastrofal hendelse, en brølende brann, eller mer symbolsk, de brannene som raser globalt—fra skogbranner og bombede byer til demokratiets sammenbrudd. Disse “ulykkene” er ofte resultatet av bevisste beslutninger og tilbakeholdt informasjon. For Stavanger Secession vil Flames Roar presenteres over et dobbeltoppslag i Stavanger Aftenblad i utgaven 12. juni 2025, hvor grensene mellom maleri, avis og levd erfaring viskes ut. Dette medieinngrepet vil materialiseres i utstillingen på Tou Ølhallene, hvor et maleri med det samme motivet vil vises, og dermed forsterke verkets kritiske refleksjon over medievoldens metning. Einarssons verk minner om Hans-Peter Feldmanns Profil ohne Worte for Museum in Progress, hvor bilder erstatter ord for å skape en ny form for fortelling. Gjennom fravær og tvetydighet utfordrer Flames Roar betrakteren til å konfrontere det vi kanskje helst unngår å se.

‍

‍

Wade Guyton

Untitled, 2025
Digitaltrykk montert på paneler
Med tillatelse fra Wade Guyton

‍

Reklameplakater, byggeplass Skansegata 9, 4006 Stavanger, Norge

‍

Siden tidlig på 2000-tallet har Wade Guyton konsekvent utforsket betingelsene og effektene av digital bildefremstilling. Han undergraver den konvensjonelle bruken av blekkskriver ved å presse kommandoer og materialer utover deres tiltenkte grenser — og introduserer feil, skjevheter og mekaniske sammenbrudd i produksjonsprosessen. Disse "glitchene" er ikke feil som må rettes, men ulykker som bør omfavnes, og de avdekker den skjøre infrastrukturen under den digitale perfeksjonen. Gjennom dette blottlegger og inverterer Guytons verk de iboende motsetningene i digital skapelse, og stiller spørsmål ved synlighetens, forfatterskapets og persepsjonens betingelser. For Stavanger Secession har Guyton produsert 24 monumentale paneler sammensatt av livlige abstrakte farger og gulvlignende mønstre. Disse er installert rundt ytterveggene på en bygning og danner et slags kromatisk skinn — samtidig dekorativt og destabiliserende. Verkene gir gjenklang med den spektrale tilstedeværelsen fra Andy Warhols "Shadow"-serie, men kanaliserer også en annen logikk: en av tilfeldig komposisjon, mekanisk autonomi og uforutsigbar fremvekst. Ulykken blir en metode — en strukturell del av prosessen som visker ut linjen mellom kontroll og tilfeldighet, forfatterskap og automasjon. I det som utvilsomt er et av hans mest ambisiøse romlige verk til dags dato, forvandler Guyton feil og sammenbrudd til form, og fiasko til estetisk kraft.

‍

‍

Matias Kiil, Kunstner (f. 1995, Norge)
A-Historical Now Choir, 2025
5 gjøkeklokker
Takket være kunstneren

‍

SpareBank 1 SR-Bank, Domkirkeplassen 1, 4006 Stavanger, Norge
Ordinære åpningstider, 13/06/25 – 13/07/25

‍

Matias Kiils A Historical Now Choir forvandler vedlikeholdsregistrene til klokketårnet i Oslo Domkirke til en oscillerende, utilsiktet symfoni. Inspirert av Gustave Metzgers idé om kunst som iscenesetter uhell, lar Kiil tidens gang fremstå som et partitur av tilfeldigheter, med fem gjøkeklokker som spiller i disharmoni. Verket gir gjenklang til 1300-tallets forening av kirkeklokker og mekaniske ur – symboler på sivilisasjonens seier over tiden. Men i dag, når kronokapitalismen internaliserer produktivitetens rytme, avdekker Kiils verk de komiske røttene til vår besettelse av presisjon, produktivitet og mekaniseringen av hverdagsrytmen. Fem gjøkeklokker inviterer oss til å reflektere over kontrollen og styringen av kroppen gjennom den politiske og økonomiske bruken av tid.